Taksonomi & nettstedarkitektur

Strukturen på nettstedet er en av de mest undervurderte delene av SEO. Den bestemmer hvilke sider som får styrke, hvor lett søkemotorene forstår hva dere driver med, og hvor raskt en kunde finner det de kom for. Vi ser det igjen og igjen i analysene: to nettsteder med omtrent samme innhold og samme lenkeprofil, der det ene presterer langt bedre. Forskjellen ligger nesten alltid i arkitekturen.

Taksonomi er ordet for hvordan innholdet er klassifisert og organisert. Arkitektur er hvordan de klassifiserte delene henger sammen. Til sammen avgjør de om nettstedet leses som et sammenhengende univers eller som en samling løse sider.

Hvorfor hierarkiet betyr så mye

Tre mekanismer virker samtidig.

Søkemotoren bruker strukturen til å forstå betydning. En side som ligger direkte under en kategori, arver kontekst fra den. Ligger den fire nivåer ned, i en kategori som ikke sier noe, må søkemotoren gjette.

Lenkestyrken renner nedover hierarkiet. Forsiden har normalt flest eksterne lenker. Det som ligger nær forsiden, får mest av den styrken. Det som ligger dypt, får minst.

Brukeren gir opp. Ingen klikker seg gjennom femten sider for å finne et produkt. De trykker tilbake, og går til neste resultat.

Den flate modellen

Vår tommelfingerregel er enkel: en kunde skal finne et hvilket som helst produkt med maks tre klikk fra forsiden.

Modellen virker på to måter samtidig. Den viser søkemotoren at dere anser produktene som viktige, og den holder kundene på nettstedet fordi de finner det de leter etter. Har dere mange tusen produkter, blir kravet strengere, ikke løsere: da må kategorinivået gjøre mer av jobben.

Nivåene, og hva de skal gjøre

Forsiden skal si hva dere er, og sende folk videre. Den skal ikke forsøke å rangere på alt.

Kategorisidene er arbeidshestene. De skal rangere på de brede, kommersielle søkene, og de trenger derfor faktisk innhold, ikke bare et produktrutenett. En kategoritekst som forklarer utvalget, forskjellene og hvordan man velger, er ofte det som skiller side én fra side to.

Underkategorier brukes når utvalget er stort nok til at brukeren trenger en mellomstasjon. Lag dem når det finnes reell søkeetterspørsel etter dem, ikke fordi produktkatalogen er organisert slik internt.

Produkt- og innholdssidene er der konverteringen skjer. Her gjelder én regel som ofte brytes: optimaliser mot ett hovedkeyword per side. Det gjør det lettere for søkemotoren å forstå hva siden tilbyr, og det gjør arbeidet håndterbart for dere.

Hvilke nivåer dere faktisk trenger, følger av søkeetterspørselen. Grunnlaget legges i søkeordsanalysen, og systematikken for å gruppere temaene ligger i guiden om semantisk SEO og topic clusters.

Kategorier og tagger: to verktøy, to jobber

Det er her det oftest går galt. Kategorier er hierarkiske og skal være få. Tagger er flate og skal være få av en annen grunn.

En kategori er et sted i strukturen. Den bør ha nok innhold under seg til å fortjene en egen side, og den bør svare på et søk folk faktisk gjør. En tagg er en tverrgående merkelapp, nyttig for brukeren, men den lager samtidig en ny URL med automatisk generert innhold.

Problemet er velkjent: hundrevis av taggsider med to innlegg hver, alle med tynt eller duplisert innhold. Resultatet er duplikater, oppspist crawlbudsjett og en fallende health score. Samme problem gjelder arkiv-, forfatter- og datosider i mange CMS-løsninger, som opprettes automatisk uten at noen ber om det.

Kuren er å bestemme seg. Bruk tagger dere har en plan for, gi dem eget innhold, og sett resten til noindex. Hvordan dere styrer det i praksis, står i guiden om crawling og indeksering.

Metadata på strukturnivå

Hver side i strukturen trenger sin egen metatittel og metabeskrivelse. På store nettsteder skriver dere dem ikke manuelt, og det er heller ikke meningen. Løsningen er dynamiske maler per sidetype, med felter som fylles fra innholdet.

Et eksempel på en kategorimal: {Kategorinavn} – {antall} produkter | {Merkenavn}. En produktmal kan trekke inn produktnavn, viktigste egenskap og pris. Malene gir dekning overalt, og så skriver dere manuelt på de 20-50 sidene som betyr mest kommersielt. Prinsippene for hva som gjør en tittel god, ligger i guiden om titler og metabeskrivelser.

URL-ene skal følge strukturen

En URL er en adresse, men den er også et signal. Den forteller brukeren hvor de er, og søkemotoren hva siden handler om. Speiler URL-strukturen hierarkiet, blir begge deler enklere.

Fire ting å ha på plass: HTTPS overalt, bindestrek som ordskiller, ingen æ, ø og å i adressen, og keywords brukt naturlig uten å stable dem. Hele gjennomgangen ligger i guiden om URL-struktur og SEO.

Intern lenking binder arkitekturen sammen

Menyen definerer hierarkiet. Den interne lenkingen i brødteksten definerer hvor styrken faktisk går. Uten den blir strukturen bare et kart, ikke et veinett.

To grep gir mest igjen. Lenk fra innhold høyt i trakten til de kommersielle sidene, med ankertekst som beskriver målet. Og lenk mellom sider som dekker samme tema, slik at søkemotoren ser sammenhengen. Metoden ligger i guiden om intern lenkebygging.

Slik går dere frem

Start med en crawl av hele nettstedet, og tell nivåene. Hvor mange klikk er det til de viktigste kommersielle sidene? Hvor mange URL-er er automatisk genererte tagg- og arkivsider? Hvilke kategorier har innhold, og hvilke er tomme rutenett?

Så bygger dere målstrukturen på papir før dere flytter noe. Endringer i arkitektur betyr redirects, og de må kartlegges i forkant. Håndteringen av det står i guiden om site health og redirects.

Skal dere bygge om strukturen på en nettbutikk, er det nettbutikk-SEO som dekker jobben. Vil dere først se hvor strukturen koster dere trafikk i dag, ber dere om en gratis SEO-analyse.